Tordenværet ødela internettet både på jobb og hjemme, så mine nettaktiviteter har vært litt minimale i det siste. Sommeraktivitetene derimot, de går så det suser. Igår var jeg på reker og hvitvin hos Birgit, og jeg har klart å få med meg en bit av både Quarten og Norway Rock. I tillegg har jeg jobbet mye på Farsunds flotteste turistsattraksjon, nemlig Lista fyr! Jeg har også hatt en Oslotur og diverse andre små opplevelser som hører sommeren til.

Egentlig savner jeg mest å høre hva alle andre gjør i sommervarmen, siden det er ganske vanselig å holde kontakten med folk når skolen er over og varmen begynner. Dere må gjerne blogge litt om sommeropplevelsene deres og gi beskjed til meg, så skal jeg lese det så fort jeg bare kan:)

Jeg har planer om å slenge ut noen bilder av de deilige sommerferiedagene mine ganske snart, men denne siste uka har vært veldig hektisk. Mye jobbing, mye sosialisering og lite tid for meg selv til å sitte i godstolen og oppdatere bloggen. Dessuten har jeg en følelse av at det er ganske få som sitter inne og leser blogger i dette nydelige været uansett, så jeg har ikke så mye press på meg.

Sommerferien min har vel sålangt vært ganske lik alle andre sin sommerferie. Jeg har vært på fest, kost meg med venner, grillet og klippet masse plen. Dessuten hadde jeg ett par turer ned til Vanse for å leke litt amerikaner på “American Festival”, og jeg har jobbet på fyret.

Imorgen har jeg endelig fri, og da skal jeg pakke alt jeg trenger for resten av uken. Jeg reiser til Kristiansand tidlig på Onsdag for å komme meg en dag på Quarten, og jeg flyr til Oslo på torsdags morgen for å delta på Sentral Ungdomskonferanse med Røde Kors Ungdom. Så er det hjem igjen på søndagen og jobbing igjen på mandag. Jeg gleder meg masse!

En annen ting jeg kan få med er at jeg igår hadde mitt første bad ute i år! Vi var på hananger ganske sent på kvelden for å bade, men vannet var så kaldt at jeg ombestemte meg. Det stoppet ikke Marius, og etter å ha jaget meg rundt litt kastet han meg over skuldrene sine og bar meg ut i vannet der han slapp meg. Det var iskaldt og grusomt og jeg har fått nok bading for i år!

Jeg må ærlig innrømme at framtidsutsiktene for denne bloggen er ganske mørke i sommer fordi det har seg slik at undertegnede heller vil leve livet enn å sitte inne å skrive om det. Alikevel griper jeg dette øyeblikket før jeg stikker ut og soler meg til å skrive ett par ord.

Selv om jeg jobber denne sommeren tror jeg at den potensielt sett kan bli den beste jeg har opplevd. Jeg har kjæreste, fortsatt alle vennene mine rundt meg og en billett til Quarten 1. juli. Ideelt sett skulle jeg ønske at jeg hadde fått være med på Hove med resten av folka, men jeg prøver å lage min egen moro her hjemme for å kompensere for all festinga de får opplevd og bandene de hører på i dette øyeblikk.

Jeg har hatt den ultimate sommeropplevelsen denne helja da Miriam og meg lagde hjemmelagd is! Det var helt nydelig og jeg vil anbefale det til alle som har lyst til å spise noe som smaker sommer og nammenam:)
Jeg kan likegodt legge ut oppskrifta her, så kan dere se om det er noe dere har lyst til å prøve.

3 Eggeplommer
1,5 dl Sukker
1 kartong fløte

Pisk eggedosis av eggene og sukkeret, og pisk krem av fløten. Bland eggedosis og fløte forsiktig og tilsett hvasomhelst for smak. Så setter du din fantastiske is i fryseren:)

Vi hadde knuste Oreo’s oppi isen vår, men jeg tror jeg har lyst til å prøve med sjokolade og nøtter og.  Ferske jordbær høres godt ut, eller karamell.. Bare fantasien setter grenser, såklart. Lillebroren min har bursdag imorgen og jeg har planer om å lage is til ham slik at jeg kan servere ham verdens mest usunne frokost på senga.

Dagene mine går ganske sakte, og jeg nyter hvert sekund. Riktignok er jeg så rastløs at jeg nesten klatrer i gardinene, men bare tanken på at jeg ikke MÅ noenting er ganske avslappende. Jeg lover dere at jeg blir kjempeglad hvis noen ringer og vil finne på noe konstruktivt, så det må dere ikke være redde for å gjøre.

Det er endelig skolefri og jeg har brukt førse fridag på å sove til klokken ble 14.30. Da kom Truls hjem og smalt i dørene, og vi hadde en skikkelig koselig bror/søster lunch. Ikveld skal jeg farge håret til noen folk ute hos Nicco, og da må jeg bare lukke ørene for all Hovepraten. De reiser imorgen, og jeg skal være hjemme og sove.

Mai flytter til Tønsberg idag, og det er litt merkelig å tenke på. Inger reiser snart til Brazil, Emma skal til Røldal hele juli og birgit reiser til Sogndalen i slutten av august.

Jeg liker ikke forandringer. Ikke i det hele tatt. Dette har vært et år med veldig mye forandringer, og jeg tror det er slik livet kommer til å være en god stund fremover og. Heldigvis har jeg Lise og hun gjør meg glad uansett.

-But as long as it keeps goin’ round it’s unbelievable.

Nå er det vel sannelig på tide med en stor oppdatering på hvordan de siste ukene har vært. Det har skjedd mye og jeg har bare trengt litt tid til å fordøye alt slik at jeg får litt system på de siste skoleukene i 2.klasse NOENSINNE!
Den nest siste uka hadde en utrolig trist slutt da en av jentene i den andre klassen ble sendt på sykehuset. Jeg har noen fag med henne, men kjenner henne ikke særlig godt alikevel. Uansett var det helt fryktelig og jeg har tenkt på henne og familien en hel masse. Heldigvis ser det ut som at alt gikk bra og at hun kommer til å komme gjennom det på en ok måte. Klassen og friminuttene med de endeløse diskusjonene mellom henne og Fredrik hadde aldri blitt det samme:P

Jeg har også endelig samla opp motet til å fortelle Mamma og Pappa om Lise, selv om det tok sin tid. De tok det bedre enn forventet, men det går nok en stund før huset faller tilbake på plass uansett. Det er deilig å ikke ha det å tenke på, og det har gitt plass for en helt ny stressfaktor; Billappen. Anyways, den kommer når den kommer og jeg får bare øvelseskjøre som en galning.

Eksamen kom og gikk uten store problemer. Alle seks engelskfolka ble stengt inne på et rom og måtte ut i ilden en etter en, og bortsett fra at Inger Lise glemte Theis i en halvtime så gikk det smertefritt. De ekle timene fram til vi fikk vite karakteren brukte jeg på å vandre gatelangs med noen andre stakkarer som også venta på den endelige dommen, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd over alle forventninger med eksamenen i år.

Fredagen var vi på tur med Røde Kors, men ettersom jeg endte opp uten stemme ble det en tidlig kveld på meg. Jeg våkna opp uten stemme samme dag som jeg ble trukket opp til Engelsk muntlig, og klarte såvidt å gjennomføre eksamenen før den forsvant skikkelig. Det kalles karma, eller noe sånt.

Mai flytter til Tønsberg i neste uke, og igår hadde vi middag på kinaen i hennes ære. Birgit klarte å stjele oppmerksomheten til hele gjengen med å spise maten sin på rekordtid for deretter å sitte helt stille med en sulten mine imens hun tigga mat fra alle oss som spiste i en normal hastighet. Hun ble tilslutt mett hun og, så da ble det filmkveld hos Mai for oss som orket det. Filmen var bra nok den, “Taken” tror jeg det var den het?

Idag har jeg vært til Larvik og henta en trial med Pappa. Jeg elsker roadtrips og slengte meg med bare for morro skyld. Det ble ikke særlig morro på hjemveien, for da sprakk det plutselig en topp-pakning, og vi hadde kokende vann og damp inni hele bilen. Pappa sprang til nærmeste hus (som lå rimelig langt borte) og fikk tak i vann, og vi måtte stoppe og fylle vann i motoren 5 ganger før vi kom hjem.

Nå har jeg blitt overtalt av Birgit til å stikke på Farsund kino. Vi skal se “Hannah Montana: The movie” og det viser seg at den er dubbet til norsk. Det blir ett par lange timer, tror jeg.

Jeg har begynt å spille The Sims 3 nå, og jeg har aldri vært så nevrotisk noensinne. Har haugevis med babyer overalt, og alle naboene mine er grønne. Lilly springer rundt og snakker med seg selv, og Martin er død. Og nå har den jævla barnepiken begynt å stjele ungene mine i tillegg. Herregud.

Jada, mine damer og herrer. Det er så absolutt rett! Tonje!

Slik ting er idag så har jeg store problemer med å se for meg katastrofale ulykker og store mysterier. Jeg har brukt mange år på å lese om Titanic, uforklarelige ulykker rundt Bermuda triangelet og lignende. Jeg har funnet masse om Flying enterprise og Andrea Doria, og jeg har etter utallige timer foran discoverychannel utviklet en seriøs angst for å fly.

Air France flyet som nå er forsvunnet skulle fra Brasil til Frankrike, men noen timer etter at de begynte å fly så ble det oppdaget store tordenstormer i ruta deres. De fløy rett inn i dem, og de mistet radiokontakt med alt rundt dem. Flyet nådde aldri bestemmelsesstedet sitt, men det ble automatisk meldt om flere elektroniske feil på det. Siste gang de hadde radiokontakt var med bakkemannskapene i Brasil 3 og en halv time etter at de hadde tatt av fra Rio de Janeiro. Fra mobiltelefoner i flyet ble det sendt meldinger som “Jeg elsker deg” og “Jeg er redd”, men flyet er og blir borte.  De har vært savnet siden søndag, og innefor rimelighetens grenser bør det nok være lov å si at det ikke finnes noen overlevende nå. De har funnet et oljespor på flere kilometer i sjoen, og også et flysete, kabler og en del av skroget. Eksperter sier at det oppløste seg i lufta med tanke på at oljen ikke var brent bort og at det derfor ikke kunne ha vært en ekspolosjon.

Uansett er situasjonen slik at et passasjerfly med 228 ombord styrtet i Atlanteren, og at vi med alle våre tekniske ferdigheter ikke kan finne det. Jeg har flydd og det kunne vært meg som var savnet. Det kunne vært mine rester de leter etter, og det kunne vært meg som sendte en tekstmelding hjem og fortalte min familie og mine venner at jeg elsket dem.

Dette er for galt.

Så kan vi jo ramse opp alle menneskene som dør i løpet av en dag her i verden, og lure på hvorfor akkurat dette ryster oss så utrolig. Jo, her var det norske mennesker ombord og dette er realistisk sett en ulykke som vi kunne vært med i. Mennesker oppfatter det som er nært sterkere enn det som er langt borte, og denne ulykken har satt et bilde på netthinnen vår over en fare som vi faktisk kan oppfatte, og som er mer sannsynlig for oss enn en bombe eller kanskje en tornado.

Tror dette blir ukas siste oppdatering, for imorgen stikker jeg jo heldigvis til Kristiansand. Jeg skal kose meg kjempemasse i helga med både sosiologibok, Engelskbok og bilteori, og jeg håper det kan kombineres med å ligge ute i sola. Mmm!
Ikveld kommer Tonje S. tilbake til Lista for helga, og det blir digg å se henne igjen! Vi pleide alltid å være sammen da hun bodde her, men etter at hun flytta til Skien har jeg igrunnen grepet enhver mulighet til å treffe henne. Så det betyr teorikurs og Tonje ikveld, siden Emma sa at jeg kunne være med dem hos henne:)

Jeg er happyhappy for tida!<3

(Legger ved et fantastisk bilde av meg og Inger fra Belgiaturen!)

Idag har jeg løpt to runder på Coopertesten, og passa på Christina da hun mista kontrollen over beina og plutselig ble litt funksjonshemmet. Hun satt inne med isposer, og jeg passet på. Så fikk vi gleden av å kjøre med Magnar tilbake til skolen, og nå er vi i historietimen.
Birger har gått fra oss og tanken var at vi skulle lese litt om erobringen av Amerika. Desverre er livet og menneskehjernen lagt opp slik at det krever intens selvkontroll for å fortsette å lese på skolearbeid når man ikke har lærer og man har en data foran seg. Derfor har jeg nå trukket meg tilbake med blogging og Spotify. Jeg hører på Simon and Garfunkel, og gruer meg til 3 timer med teorikurs i dette pene været ikveld.

Dagens tanke er at jeg lurer på om jeg skal begynne å jogge. Jeg har jo forsåvidt tid til det, og det eneste som stopper meg er at min joggestil ser så dum ut at jeg blir kjempeflau om jeg møter noen. Nå har jeg en Ipod og jeg fant noen fine joggesko. Jeg tror jeg har motivasjon nok, men jeg trenger en siste dytt. jeg har kjempelyst til å begynne med noe fysisk som jeg kan gjøre alene uten å føle meg som den dårligste på ett eller annet lag, så kanskje jogging er min greie? Jeg får ihvertfall ikke tid til å begynne idag siden jeg ikke kommer hjem før sent, men jeg får ta en prat med klassens joggefanatiker (Inger, såklart) og kanskje jeg får noen smarte tips. Er det noen andre som har noe å si om jogging som kan være hjelpsomt?

Neste uke er muntlig eksamen helvete, og jeg kjenner allerede nå den ekle klumpen som kommer en plass bak lungene når jeg tenker på hvor skummelt det blir. Jeg er god til å snakke foran folk i sammenhenger der det jeg snakker om er mitt eget, og noe jeg veit at jeg har mye kunnskap om. Hvis jeg veit mer enn publikum er det absolutt ikkeno problem, og jeg har snakket for ganske store grupper i Røde Kors Ungdom sammenheng. Men dette med en sensor og et fag jeg sikkert burde fulgt bedre med i er noe jeg ikke har mye lyst til.

Til helja drar jeg til Arendal eller Grimstad ellerno sammen med familien. Får ikke skikkelig ferie i år, så da blir det til at jeg bare kaster meg med om jeg kan. Meg, Mamma, Pappa og Truls i Campingvogn. Jeg får tid til å svi av litt penger på Sørlandssenteret før vi kjører videre, og siden jeg har kjøpt Ipod har jeg musikk for hele turen. Jeg skal droppe å uttrykke min irritasjon over Itunes siden jeg sikkert er den eneste som ikke forstår en dritt av det, men jeg håper virkelig at jeg forstår det snart.

Helja var fantastisk til tross for at jeg jobba minst fem timer både lørdag, søndag og mandag. Gjengen kom ut til André sent lørdags kveld, og der ble de til mandags ettermiddag. Vi hadde to nydelige kvelder med pils og sommerkos, og nå gleder jeg meg bare til André sin bursdag. Det er bestemt at den skal feires som bryggefest på Langøy, og endelig får jeg en rolig sommer med et avbalansert forhold mellom jobb og fritid.

Idag ble det mye tekst, men jeg kan google et bilde av en jogger og dytte det inn her en plass, så blir det så fint atte..!